Joakim's Blogg

Joakim's Skole Blogg! Her kommer det oppgaver vi får i medier og kommunikasjon

12 februar 2007

Prosjekt til fordypning 12.02.07

Idag hadde jeg egentlig tenkt til å begynne med å lage kalender, men siden jeg enda ikke har Indesign så fikk jeg ikke begynt med det.
Idag hadde jeg ikke noen spesielle oppgaver å gjøre, jeg kunne gjøre det jeg ville!

Så da skrev jeg logg på det jeg har gjort i prosjekt til fordypning!

Prosjekt til fordypning 12.02.07

Idag hadde jeg egentlig tenkt til å begynne med å lage kalender, men siden jeg enda ikke har Indesign så fikk jeg ikke begynt med det.
Idag hadde jeg ikke noen spesielle oppgaver å gjøre, jeg kunne gjøre det jeg ville!

Så da skrev jeg logg på det jeg har gjort i prosjekt til fordypning!

Prosjekt til fordypning 12.02.07

Idag hadde jeg egentlig tenkt til å begynne med å lage kalender, men siden jeg enda ikke har Indesign så fikk jeg ikke begynt med det.
Idag hadde jeg ikke noen spesielle oppgaver å gjøre, jeg kunne gjøre det jeg ville!

Så da skrev jeg logg på det jeg har gjort i prosjekt til fordypning!

Prosjekt til fordypning (husker ikke dato)

Det første jeg gjorde var å åpne photoshop og begynne med enda en quiz plakat for Kolibri!
Først åpnet jeg Photoshop CS2.
Så gikk jeg på nettet å lastet ned noen brusher som jeg brukte på plakaten.
Og begynte med å finne ut åssen den skulle se ut.
Så begynte jeg å brushe litt med forskjellige farger.
Når dagen var omme var jeg ikke helt ferdig med plakaten.

Prosjekt til fordypning 08.01.07

Den 12.01 så skulle jeg egentlig ha begynt med å lage kalender, men siden ikke indesign virker på datan så fikk jeg ikke begynt på den.
Så da fikk jeg velge hva jeg skulle gjøre, og da bestemte jeg meg for å begynne på en plakat til kortfilm vi jobber med på skolen for morroskyld!
Plakaten laget jeg i Photoshop CS2.

07 februar 2007

Film Logg

Vi begynte å filme etter at vi hadde kommet hjem fra Tromsø turen.
Før Tromsø turen så hadde jeg tenkt ut en ide om filmen vi skulle lage.
Det vi gjorde først var å skrive et manus over filmen.
Remi filmet,Erik var loddselgeren og Jeg var kjøperen.

Først så gikk vi til plassen vi skulle filme så filmet Remi med kamera på bakken at jeg løper bortover.
Så filmet vi noen klipp hvor jeg løper bortover veien i forskjellige vinkler og klipp.
Etter at vi hadde gjort det så filmet vi når Erik banket på døren og jeg hoppet ut vinduet og i snøen.
Så filmet vi at Erik gikk ut av huset og bortover mot meg hvor jeg løper fra han.
Så etter en del løping og gåing så tar han opp en snøball og kaster mot meg.
Når snøballen kommer så klarer jeg å trekke meg unna og faller i snøen.
Så filmet jeg at Erik kom og tok fram en kniv og kastet den og spørte om jeg skulle ha lodd.
og jeg spørte hvor mye det kostet og det kostet en del så jeg hadde ikke nok penger.
Og da gikk jeg bort til Remi som hadde en kniv i halsen etter at Erik kastet den, så tok jeg lommeboken hans og så etter penger men den var tom.
Men jeg fikk loddet gratis og gikk videre, Noe som Erik gjorde også.

Det var noen scener som vi måtte filme på nytt fordi vi manglet noen klipp.
Så etter at vi hadde filmet alt så fikk vi det vi hadde filma inn på datan og begynte å redigere hver for seg!
Jeg brukte Adobe Premiere Pro 2.0 som er et bra videoredigering program å bruke!
Jeg har ikke så mye erfaring med programmet men jeg klarte å få redigert filmen.
Jeg brukte litt tid på å redigere å putte klippene på plass, men jeg klarte det til slutt.

Filmen handler om en som rømmer fra loddselgeren.
Han tror ikke at han er en loddselger å løper da vekk fra han.
Han løper for livet da loddselgeren plutselig kaster en snøball mot han og da detter han ned i snøen.
Og da kommer loddselgeren og trekker fram en kniv og kaster den vekk så den treffer en mann og spørr om han vil kjøpe lodd.
Så har han ikke nok penger til å kjøpe loddet og går derfor til den døde mannen og tar lommeboken hans, men den var tom.
Så han får loddet gratis og går videre, Og loddselgeren hopper bortover veien glad!
Alt i alt varer filmen 03.10 minutter.

09 januar 2007

prosjekt til fordypning 11 des

Denne dagen fortsatte jeg med quiz plakaten som jeg ikke ble ferdig med sist gang.

Det jeg gjorde forrige gang var å velge bakgrunn, finne en brush å bruke på plakaten og få på noen sånne spørsmålstegn.

Det første jeg gjorde var å finne en bra font som passet!
Overskriften var "Opticom" og under Opticom står det "Quiz aften".
Teksten gjorde jeg rød og la på litt effekter!
Så bare ordna jeg litt på hele plakaten og brusha litt til på den.

Så lagde jeg en en litt gjennomsiktig firkant hvor jeg plasserte informasjonen!

Jeg brukte en helt vanlig font som var lesbar og brukte to farger som var rødt og litt sånn grønn/blå farge!
Så bare fikset jeg på små ting på plakaten!

Neste gang tro jeg at jeg skal begynne med å lage en kalender med mine bilder!

Prosjekt til fordypning 4 des

Denne dagen begynte jeg med å lage en quiz plakat for Opticom!

Det første jeg gjorde var å finne en fin bakgrunn, jeg valgte en litt sånn lysegrå bakgrunn!
Så lasta jeg ned en fin brush og brusha litt sånn hvit på sidene av plakaten og satt ned opacityen litt!
så brusha jeg også litt i midten.
Så la jeg på masse sånne spørsmåls tegn rundt på plakaten siden det er en quiz plakat:)

Plakaten ble ikke helt ferdig så fortsatte neste gang.

Prosjekt til fordypning 27 nov

Denne dagen så fortsatte jeg på visittkortet mitt som jeg begynte med forrige gang!
Jeg fikk i oppprag å lage med et eget visittkort som jeg skulle printe ut i flere eksemplarer.

Det første jeg gjorde var at jeg fant en bakgrunn som jeg likte!
Bakgrunnen ble blå med noen sånne mørkeblåe streker i.

Så fant jeg en passende font og font størrelse å skrev navn, adresse,telefon nummer osv...
Teksten plasserte jeg på høyre side.

Logoen jeg valgte var en hvit data skjerm, og på skjermen skrev jeg "Warning" "please press another key to continue".

Jeg ble ganske førnøyd med resultatet!

13 desember 2006

Plakat logg

Jeg var sammen i gruppe med Vegar og Renata.
Målgruppen våres var vell til folk i alle aldere.
Budskapet var å få folk til å komme til polar spectacle.
De første plakatene jeg så for meg som jeg skulle lage var med et krabbe bilde på venstre side med logoen over, Hovedteksten under logoen og datoen nesten helt nederst.
Men jeg syns det ble så mye rot og ikke veldig bra plasseringer av bilde og tekst så da begynte jeg heller på en ny plakat.


















Det første jeg gjorde var å putte inn bildet over nesten hele plakaten, jeg hadde litt hvitt rundt bildet, noe jeg syns fungerte bra.

Bildet tok jeg når klassen var å tok mørketidsbilder nede i fjæra i byen. og jeg syns bildet ble ganske bra selv om kanskje det ble litt skrått som du sikkert kan se.

Så når jeg hadde fått bildet på plass så fikk jeg inn logoen som jeg valgte å sette oppe i venstre hjørne fordi jeg syns den passa naturlig der!

Hovedteksten satt jeg rett ved siden av logoen fordi den hadde ikke passet bedre noen andre steder på bildet syns jeg. Jeg valgte en litt sånn gøyal font med litt spreke farger som går igjen i logoen! fargene jeg brukte i hovedteksten var rødt med gult rundt, noe som jeg syns ble fint!

Jeg valgte å putte datoen nesten helt nederst med en gul tekst og rødt rundt. Og rett under datoen puttet jeg nettsiden til polar spectacle i en rød farge med gult rundt. Så har jeg latt det være litt hvitt under så sponsorene skal få plass der!

Alt i alt så synes jeg plakaten ble ganske vellykket med fine farger på både tekst og bilde!

28 november 2006

Undervisning av Film

jeg syns at undervisingen skal være på tavla og forelesning av lærer
og vi kan se på en film.

Jeg syns vi kan lære om:
- Om film generelt
- Film teknikker
- Animasjons film

Jeg ønsker å lære om animasjons film!

22 november 2006

De viktigste kunsstilartene fra 1800 og 1900 tallet

Industriell revolusjon:
Den industrielle revolusjon på 1800 tallet førte til store forandringer innen kunsten.
Trykkere uten kunstnerlig bakgrunn brukte maskiner og trykkerier og overtok mye for håndarbeid og kunstnere.
(kilde: Forelesning)

Stilarter:
Historisme og victoriansk stil:
”Historisme” betyr at de brukte mye fra tidligere tider, fra historien.
”Viktoriansk” fordi viktoriansk var dronning i England på den tiden (Fra 1837)
Kjennetegnes med mye dekorasjoner og mønster som kunne lages med trykkeriteknologien.
Dekorasjoner av trykksakene var overdreven med sølv eller gullrelieff.
(Lærers forelesning)
Og ved hjelp av blysats ble det laget bilder som bestod av buer, monument og templer.
Denne epoken var veldig lønnsom for skriftstøperiene, og for alle som drev med trykking eller tilrettelegging.
Den Victorianske stilen har vært forhatt og latterligjort og ingen likte den, men nå er den tilbake på våre dataer.
(Inntrykk uttrykk side 186-187)

Art nouveau og Jugendstil:
1880 til 1914
Det viktigste med ”Art Nouveau” Betyr ”Den nye stilen” var ønske om skjønnhet og individualitet.
Den blir regnet som den første internasjonale designstilen.
Det var en opprør mot den victorianske stilen, som de mente var fastlåst i fortiden.
Stilen ble en populær mote.
Franske plakatkunstnere laget fargerike plakater.
De meste berømte plakatene ble laget av Toulouse Lautrec.
(Lærers Forelesning)
Og i en kort periode så ble Art Nouveau en av dem mest fantasifulle stilarter i designhistorien.
Og da en brann rammet Ålesund så ble byen preget av Jugendby det neste året da de var ferdig med å bygge.
(Inntrykk Uttrykk side 188)

I Tyskland ble denne stilperioden kalt ”Jugendstilen” som var mer presis og hardkantet.

Futurismen:
Kunstnere innen futurismen laget blant annet bøker av metall for å vise beundring for bil, fly og for å ta avstand for det gamle.
De dyrket fart, vold og krig. Mange innen futurismen ble tilhengere av Mussolinies Fascistiske ideologi.
(Lærers Forelesning)
Futurismen var faktisk en av de første estetiske beveglesene som gjorde et radikalt brudd med tradisjonelle former.
Bildene som ble tatt i futurismen hadde et slående og voldsomt uttrykk.

Dada:
Grunnlagt i Zürich i Sveits i 1915.
En anarkistisk og sosialkritisk bevegelse.
En estetisk protest mot det meningsløse i den 1.verdenskrig.
De ville frigjøre seg fra regler og lage ting som ikke hadde noen hensikt.
(Lærers forelesning)
Dada er en litteratur – og designbevegelse.
De fikk ikke så mange tillhengere blant de norske kunstnere.
Dadaistene prøvde og provosere med sine nye uttrykk.
(Inntrykk Uttrykk side 191-192)

Ekspresjonismen:
Ca 1910 til 1925
Kan bety ”sterkt uttrykk”
Kunstnere søkte det personlige og følelsesladede uttrykket med sterke farger og deformerte figurer.
Var ikke så populære, men har påvirket senere kunstnere.
(Lærers Forelesning)
Det de var opptatt av var folkekunst og de ønsket et primitivt og direkte uttrykk i sine malerier, skulpturer og tresnitt.
Denne ekspresjonisme bevegelsen var et forsøk på å dempe opp mot den stadige tendensen til ensrettethet i det moderne samfunnet.
(Inntrykk utrykk side 194)

Art deco:
Blant de mest populære på hele 1900 tallet.
Stilen er mer sånn geometrisk og mindre dekorativ enn art nouveau.
Mange andre stilretninger var svært samfunnskritiske. Men i Art Deco var målet å gjøre forbrukersammfunnet vakrere.
De brukte ofte lange skygger og tredimensjonale effekter.
(Lærers forelesning)
Noen av de mest brukte mønstrene i art deco var bygget på grunnformer og planteornamentikk.
Og Art Deco er knyttet til en del andre viktige begivenheter som;
- Elektrisiteten
- Strømlinjeformer industriprodukter ble framstilt i stor skala
- Jazzen slo gjennom
Art Deco nådde slutten rundt 1925.
(inntrykk utrykk 195-196)

Funksjonalismen:
Oppstod mellom 1. og 2. verdenskrig.
Funksjonen skulle bestemme det estetiske.
Unødvendig pynt ble tatt bort.
(Lærers forelesning)
En mann ved navn Le Corbusier innførte funksjonalismen i både fabrikkanlegg, villaer, småbygg, store leiegårder og blokker.
(inntrykk uttrykk side 197)



Pop og psychedelia:
60-70 tallet
Andy Warhol (1930-87) og andre fikk inspirasjon fra kommersielle annonser.
Kombinerte reklame og kunst.
Var et opprør mot tradisjonell kunst.
(lærers forelesning)
Popart fant ikke sin inspirasjon fra samtideige eller tidligere stilarter, men fra kommersielle annonser og komiske tegneserier.
Utgangspunktet for Popart var en motbevegelse mot gjeldende og velorganisert design.
Bevegelsen var viktig og beholdt sin kraft helt til den ble akseptert og alminneliggjort.
(Inntrykk uttrykk 202-203)

Punk:
Utviklet seg London rundt 1975.
Aggressive virkemidler.
Budskapet var å motarbeide god smak og kjempe mot det ”bestående”.
De hadde som mål å irritere.
(lærers forelesning)
Alle plakater, plateomslag og flygeblad skulle irritere den gode smak.
Punken skulle være rotete og kaotisk.
(Inntrykk uttrykk 204)

Fra 1990:
Med datamaskinene har det oppstått helt nye muligheter.
Kjennetegnes med å ikke være særlig funksjonalistisk, men mer bildepreget og dekorativt.
Både amatører og profesjonelle har samme tilgang til teknologien.

02 november 2006

Komposisjon

Komposisjon er hvordan man plasserer forskjellige elementer og setter det sammen til et medieprodukt.
Posisjon er et sted og en plassering.
Andre ord som betyr det samme er layout, design og utforming.

Balanse
Psykisk balanse vil si å ha det godt med seg selv.
Nesten alle prøve å få en bra komposisjon, som kunstnere, produsenten i nærradioen prøver det, fotograf og en som kanskje lager en hjemmeside prøver det.

Her er fire varianter av balanse:

Symmetrisk balanse:
To elementer som er nøyaktig like på begge sider av en akse.
Og det er også mye brukt i arkitektur og typografisk design.
Og hvis du står rett opp og strekker hendene og noen ser deg forfra så står du i en symmetrisk balanse.

Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevell i en tilfredstillende balanse.
Og nøyaktig symmetri kan virke litt monotont og klarer nødvendigvis ikke å holde på tilskuerens oppmerksomhet.
Og i bilder og kunst er det ganske sjeldent at bildet er 100% symmetrisk.

Asymmetrisk balanse:
Det er for eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst og rene farger mot svake farger.

Radial balanse:
Radial balanse er ikke så kjent på skolene her i Norge.
Det betyr at linjer eller former som stråler ut fra et sentrum.
og i grafiske arrangementer er radial balanse uvanlig.

helhet:
Helhet er en stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner heleheten i bildet.
og gjentakelse er viktig i en helhetlig komposisjon.
Farger er også et viktig middel når man skal skape en helhetlig komposisjon.
Tekstur eller overflatetekstur er en aller annen egenskap som tydelig påvirker helheten i et bilde.

Kontrast:
Kontrast sier noe om store og viktige ulikheter i uttrykket , mens variasjoner handler om små og nesten ubetydelige forskjeller.
Kontrast spiller en svær viktig rolle i alle former for kunst, filmprodusenter, forfattere, musikere og designere bruker alle former for kontraster i verkene sine.
og det var jo en mann som ble veldig kjent for sine sju fargekontraster, Johannes Itten!

Linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontraster.
og hvis du for eksempel ser på grenene på et tre så er det forskjellige linjekontraster der.
I kunst og design er også utvalget av linjekontraster stort.

Typografisk kontrast:
Kontrast i størrelse, form, vekt, styrke og farge er noen typografiske kontraster.
Og det er en klassisk regel som sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter som ligner på hverandre.
De gamle typografene hadde også flere regler for hva som passet og ikke passet.

Farge og valørkontrast:
Hvis et bildet er gråaktig så sier vi gjerne at "kontrasten er dårlig".
Og bruker man mer av lys og mørke og Ittens fargekontraser så gis det sterkere kontraster.
Johannes ittens sju fargekontraster er et kjent verk og et medium av disse kontrastene vil øke fargebevissthenten din betraktelig.

Framheving:
da legger man for eksempel vekt på noe som er viktig.
Som å framheve en gjenstand eller en følelese i et bilde.
og i en avisartikkel vil avsnitt og små overskrifter si noe om framheving.

Mønster:
En gjentakelse av et eller flere elementer, for ekspempel et dekor på en kopp eller skyer på himmelen.
Noen står tidlig opp mens andre sent opp og da utvikler man et slags mønster.
Fotografer pleier gjerne å finne et karakteristisk mønster i motivet som de framhever.

Bevegelse:
Grafisk bevegelse:
Når man snakker med hverandre, er også bevegelse og fakter en viktig del av de virkemidlene vi bruker for å kommunisere.
Når man driver med idrett eller danser så er det fysisk bevegelse.
I fotograferte og malte bilder bruker vi også uttrykket bevegelse.
Grafisk bevegelse er hvordan øyet beveger seg fra et punkt til et annet.

Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske å holde på oppmerksomheten til publikumet, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra et punkt til et annet punkt.
Når øyet finner et ekstra interesant bilde så kommer øyet til å vende tilbake noen ganger.

Horisontale og vertikale bevegelser:
bare horisontale (vannrett) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale (loddrette) elementer forsinker dette.
Bilder som inneholder mange horisontale elementer, virker roligere og tildels lite spennende.
og det vil gjerne oppstå en venstre-til-høyre bevegelse.

Rytme:
Rytme kan for eksempel være en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap som kan gi følelesen av ro, men kanskje litt kjedsomhet.
Rytme trenger ikke være musikk som mange sikkert tenker når de hører ordet rytme, det kan være rytme i et bilde,dansing, kunst osv.
Rytme sier noe om måten ting gjentar seg på.
I stilarten art Nouveau finner vi gode eksempler på flytende rytme.

Utsnitt og perspektiv:
1. Det regnes som å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over i et fotografi av et menneske.
For lite hvis det er nesten ingen luft.
Og det er passelig med ca. 1/5 luft.

2. Det bør være mer luft i blikkretningen.

3. Dersom vi skulle dele et bilde i tre deler, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i kryssningspunktene for linjene.

4. Elementene bør plassers slik ast bildet er i balanse.
Men regler kan brytes hvis man er bevist av effekten av det!

Kilder: Forelesning fra lærer og "inntrykk uttrykk".

25 oktober 2006

Plakat Tips

Det fins noen forskjellige former for plakater som:
- Direkte salg: Som en konsertplakat som sier Hvor det er, når det er og hvor mye det koster, Også Annonser.

- Merkevarebygging: Gjenekjenne, selskapet/produktet.

- Informasjon: Omslag som bøker og cd’er, som forteller deg noe som er viktig og kanskje noe som ikke er like viktig.


Krav og kjennetegn:

Klarhet: ”Dette er hva vi selger, Hvor du kan få kjøpt det og til hvilken pris, da står det enkelt og greit hva produktet er og hvilken pris du får det for!

Overaske:Da treffer det deg når du minst venter det. Man bryter med faste forventninger.
Men det må ikke stå i veien for budskapet, og man må passe på å ikke gå over grensen, så prøv å holde deg innenfor lovens regler!

Behage: Da forbinder man produktet med noe positivt. ”tenk deg hvor lykkelig du kan bli med vårt produkt”, Prøv å gjør kunden så de får lyst til å dra på konsert.
Prøv å identifiser deg med det positive i produktet.
Og utformingen skal støtte budskapet, ikke stå i veien for det, så prøv og hold det enkelt.

To Tilnærminger
1.Ferdig materiell og ide som skal produseres.
2. Et produkt som skal selges.
Fra ide til ferdig produkt.
Ide/budskap – Kanal(er) – Effekt



CMYK
C
=Cyan (Lyseblå)
M=Magneta (Sterk rosa)
Y=Yellow
K=Karmocien (Kontur)

Noen praktiske tips:
- Noter ned alle ideer når de er der.
- Ta bilder til din egen idebank.
- Tenk Gjenbruk, Da sparer man som regel tid neste gang.
- Vær nøye med maler. Ha dem på en sikker plass.
- Bruk gjerne venner og kjente som testpersoner.
- Prøv og holde deg til tema, ikke rot deg bort.

Det man burde vite av den som skal ha plakaten produsert er:
- Åssen Font han vil ha
- Skrift størrelse
Alt det praktiske…
Og ca.3 av 10 har alt ferdig.

På en ferdig produsert konsertplakat burde man ha:
-Bandets navn.
-Navnet på touren (Hvis de har)
-Hvor det er.
-Når det er.
-Hvor mye det koster.

Kilde: Gjesteforelesning av
Andre Kvernhaug
kreativ leder i reklamebyrået Arc Giraff

14 oktober 2006

Konsert anmeldelse

Fotograf Joakim kræmer johansen 2006

Lørdag 14 oktober dro jeg ned til Vadsø bibliotek der Tyrkisk pepper skulle ha konsert.
Og etter noen minutter kom de spillende på rekke og rad inn.
bandet besto av:

Ingrid Marie Willassen på fiolin
Tørris Koløen Bakke på bratsj
Eero Voitk på cello
Ellen Ugelvik - piano
Nemat som spilte gitar solo.

Tørris Bakke sa noen ord på førsten om pepper som virket innteresant:
Pepper kan blant annet brukes ved appetittmangel, dårlig fordøyelse, kvalme, magesmerter, anoreksi og annet.
Tyrkisk Pepper spilte musikk som var fra mange forskjellige land som Egypt, Midt-Østen og tyrkia.
De spilte også en melodi som var fra et jødisk bryllup og fortalte at jødene tok et glass i et håndkle og trampet på det og da ville det bli evig lykke.
Og utover konsterten så merket jeg at de aller miste begynte og bli litt utolmodig og trøtte,Mens de litt eldre så ganske interesert ut i musikken.
Så i midten av konserten var det en afghansk mann som het Nemat som spilte gitar og sang på afghansk.
Etter at han var ferdig fikk han stor applaus og han så veldig fornøyd ut!
Det så ut som han likte å opptre foran mennesker.
Artistene var veldig gode på instrumentene sine og levde seg godt inn i musikken de spilte.
Så kom slutten på konserten og de fikk stor applaus av publikummet som virket fornøyd med konserten!

Etter konserten skulle de til bugøynes for å spille enda en konsert.

Anmeldelse av Joakim kræmer johansen 2006

10 oktober 2006

Oppgave:

Skriv dine forslag til hvordan du synes vi skal oppnå målene i forhold til arbeidsplanen i oktober-november.
I perioden oktober-november skal vi jobbe med tema tekst og bilde. Vi skal blant annet lage reklame og plakater

Jeg syns vi skal jobbe både alene og i grupper.
Så kunne vi ha kikket litt på andres reklamer og plakater så vi kan få litt ideer og sånn!
Så kan vi fortsette med redaksjonsmøtene, der vi kan se på plakater som er laget av proffe å de vi lager selv.

03 oktober 2006

Åndsverkloven

Åndsverkloven gir den som har produsert et åndsverk, enerett til å bestemme over åndsverket.
Et åndsverk er beskyttet i 70 år etter opphavsmannens død.
Merket ©, som stammer fra det engelske ordet for opphavsrett, copyright, indikerer at verket som er merket med ©, er beskyttet av åndsverkloven.
I Norge er det imidlertid ikke nødvendig å bruke dette merket for at et verk skal være beskyttet.
Dersom du har skrevet en roman, får du altså gjennom åndsverkloven en enerett til å utnytte romanen idet du har skrevet den.
En betingelse for beskyttelse er imidlertid at verket må være resultat av en skapende innsats, det må ha verkshøyde.
Datamaskinprogrammer kan også bli beskyttet av åndsverkloven.
Straffen for å bryte åndsverkloven kan være bøter, fengsel i inntil 3 måneder, og erstatningskrav (§§ 54-56).

Kilde: http://www.curo.no/andsverk.html

29 september 2006

Mediehistorien

De store forandringene i TV og radio

På 80-tallet skjedde det noen virkelig store forandringer blant mediene i Norge.
Da fikk NRK for første gang konkuranse, For før den tiden var det bare NRK som hadde lov til å sende radio og TV.
En av grunnene til forandringene var at politikerne da ville at de selv, politikerne ikke skulle bestemme så mye som før.
”Da man i utlandet begynte å sende fjernsyn via satellitt og kabel eller parabol…ble mulighetene for kontroll sterkt redusert.”

RADIO:
I 1999:
-Fem radiokanaler fra NRK, pluss Sami Radio og 17 distriktskanaler (blant annet NRK Nordnytt).
-P4: Privateid og reklamefinansiert.
-297 nærradioer.-utenlandske radiostasjoner som kan høres fra parabol og internett.

FJERNSYN:
1999:
-To NRK kanaler (nrk 1 riksdekkende, NRK2 ikke helt riksdekkende)
-Reklamefinansierte:
-TV2 (riksdekkende kanal - kommersiell, reklamefinnansiert kanal.
-TVNorge, som delvis sender via satellitt. (ikke helt riksdekkende via jordbundet nett) De har delvis sateltt og kabel.
-TV3 (satelitt og kabel) er en kommersiell kanal, registrert i Storbritania.
-29 lokalTV stasjoner. Om lag halvparten sendes i samarbeid med TVNorge.
-Diverse satelittkanaler. Delvis med norskspråklig teksting og kommentarer.
-NRK og TV2 kommer til å sende digitale, bakkesendte signaler. Dette vil gi mye bedre billedkvalitet. Parabolsendinger er digitale.
-Fjernsynsstasjoner presenterer en del av sendingene sine på internett.
-Noen leverer fjernsynssendinger til mobiltelefoner som har høyhastighets internett, 3g.Om noen år vil det bli direkte sendinger til mobiltelefoner med bedre kvalitet.

Aviser:
For avisene har utviklingen vært noe annerledes.
-Fra 1960 har det offentlige (politikerne) gitt pressestøtte til avisene, for å sikre at det er mange, forskjellige aviser i landet (Vi har en såkalt differensiert pressestruktur).-Kanskje det er derfor nordmenn er verdens mest avislesende folk.
Forskjellige Avistyper:

Riksaviser:
Riksaviser er aviser som har hele landet som nedslagsfelt.
Det er to riksdekkende løsaviser som er Dagbladet og VG
de øvrige riksavisene - som kan kalles riksdekkende meningsbærende aviser er i hovedsak basert mest på abbonementsalg, her er noen aviser:
Nationen, Vårt land, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Klassekampen og noen mindre riksdekkende aviser, som for eksempel Dag og tid.
RegionAviser:
De viktigste av regionsavisene er:
Dagbladet, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenpost, Bergens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisa.

Lokalaviser:
Det er jo et stort antall lokalaviser her i Norge, men de har svært varrierende geografisk utbredelse:
Noen kan dekke et helt fylke mens andre dekker en kommune.
Lokalavisens funksjon i sammfunnet vil også til en viss grad være annerledes enn den riksavisa har.
Det er viktigere for en lokal avia å stimulere det lokale kultur livet enn å kritisere det.

Abbonementsavis:
en abbonementsavis er en avis som betales på forskudd.
Du betaler for en periode du vil abbonere for den avisa og da får du tilsendt en avisa daglig i den perioden!
Abbonomentsavisene trykkes gjerne i et stort format og egner seg derfor dårlig til bussen.

Løssalgsavis:
En Løssalgavis er en avis man kjøper der og da som i butikken, kiosken eller et annet sted.
De som blir solgt mest av av løssalgsavisene er nok Dagbladet og VG!
Dabladet og VG har nemlig sine egne særtrekk, trass at de ser ganske så like ut.
VG satser nok hakket mer på sportsstoff, mens Dagbladet har nok grundigere dekkning av kultur stoff og politiske kommentar stoff!
For min del så liker nok jeg best VG, det gjør jeg pga stoffet som er på sidene som sport og sånt!

Oppslagsspiralen:
Annonseinntektene utgjør i gjennomsnitt ca. halvparten av inntektene for avisene.
Men de avisene som ikke er størst på sine utgivelser kalles som nr 2 aviser.

Pressestøtte:
For de nummer 2 avisene og de minste avisene er det laget en ordning med statlige tilskudd - pressestøtte.
Den ble etablert i 1960 tallet.

Så mediehistorien har forandret seg ganske så mye gjennom årene!

Logg

Nå er vell siden sånn passe ferdig!
Det jeg egentlig hadde tenkt å ha på siden helt i førsten var en gråaktig layout med en blågrå bakgrunn, men det ble det ikke helt.
Det er jo noe i det samme duren, bare at den er litt annerledes og mye bedre farger!

Øverst har jeg en headder som viser at det er min medier og kommunikasjons side!
Og helt til høyre har jeg en logo som som viser min medier og kommunikasjons logo.
Menyen min syns jeg er ganske ryddig og oversiktlig, linker har også god oversikt.
Jeg syns at jeg har satt opp sida ganske ryddig og fint!

Jeg har også fått lagt inn noen bilder, oppgaver og litt sånt!

Visit: www.mkvadso.com/joakim

27 september 2006

Kommunikasjons modeller

KommunikasjonLæreplanen:
Eleven skal kunne:
Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller


Forskjellige typer kommunikasjon:

1. Personlig kommunikasjon:
For eksempel ansikt til ansikt-samtale mellom to personer.
Man trenger egentlig ikke å være ansikt til ansikt, man kan også snakke med en annen gjennom telefon og chatting!


2. Gruppekommunikasjon:
Godt sosialt fellesskap i en klasse gir god kommunikasjon og god læring.
I en gruppe vil vi ofte påta oss forskjellige roller, som
-den initiativrike pådriveren,
-den artige klovnen,
-skeptikeren som stiller vanskelige spørsmål,
-oppmuntreren, som er støttende for andre,
-Lederen, som tar styring, har oversikt, ofte den samme som pådriveren.

Vi har også noen andre små grupper:
Primærgruppen:
Grunnleggende enhet som familie og venner.
Sekundærgruppen:
Gruppe som er oppstått ut fra ulike kortsiktige eller langsiktige behov (klassen og samarbeidsgrupper innenfor den er eksempler på sekundærgrupper.)
Referansegruppen:
Gruppe som vi på en eller annen måte forholder oss til (hiphoppere, naturvernere, <> o.s.v.


3. Massekommunikasjon:
Definisjon: Massekommunikasjon foregår når organisasjoner og teknologi sprer budskap slik at mange tar imot budskapet på omtrent samme tid.
(men det finnes mange andre definisjoner)

Den ”primitive” massekommunikasjons-modellen (som kunne bety at mottakerne er ”dumme” og ukritisk tar imot budskapet):

Sender----> budskap----> mottakere
via et
medium



Maletzkes modell:
Massekommunikasjonen er mer kompleks, og innebærer blant annet at sender kan bli påvirket av blant andre mennesker rundt seg og at mottakeren opplever budskapet veldig forskjellig, avhengig av påvirkning fra andre mennesker (se modell side 40).


Tostegshypotesen:
Publikum får informasjon fra mediene og fra hverandre.
Opinionsledere (for eksempel den ”kule” i ungdomsgruppa) har særlig innflytelse på hva du skal mene. (modell side 44)

Noen mener at mediene (for eksempel aviser, radio, tv) har en dagsordenfunksjon; d.v.s. at de bestemmer hva politikere og folk skal mene noe om.


Mye av massekommunikasjonen er en enveiskommunikasjon. D.v.s. at det er få muligheter for mottakeren til å gi tilbakemelding til senderen.
Men internett (og mobiltlf., SMS) har forandret dette.


Forskjellige mennesker kan reagere svært forskjellig på samme film, som ”Natural born killers”.
Avhengig av påvirkning fra familie, kamerater, kunnskap og mange andre forhold.
Det er avhengig av ”Bagasjen” du har med deg.
(Se modell side 43)

(Les side 42 til midt på side 43, om filmen ”Natural born killers”)

Eksempler på forskjeller i kommunikasjon:
-I forhold til generasjon:
Forskjellig alder gir forskjellige erfaringer og forskjellige ord og språkbruk.
-Forskjellig kultur:
Når for eksempel en nordmann står en meter fra en annen, kan det oppfattes som avvisning fra en fra et annet land.

Kroppsspråket:
-Det ukontrollerte; Når vi for eksempel rødmer,
-Det ubevisste; for eksempel måten vi holder hendene når vi snakker,
-Det bevisste; Når vi vil bruke kroppen til å understerke det vi sier.
-Det vi har påført oss selv; For eksempel piercing, tatoveringer, styrketrening.

Ved å bruke blikket har vi en av de viktigste måtene å kommunisere på.
Mange problemer oppstår når noen ikke blir sett.

Norskboka ”Klar melding”, side 17 til 24:
Kommunikasjon foregår hele tida, så lenge vi er sosiale.

Verbal kommunikasjon:
Brukes ved hjelp av ord.
Ikke-verbal kommunikasjon: Bilder, tegn, lyd, kroppsspråk.

Ofte foregår det en kombinasjon av verbal og ikke-verbal kommunikasjon, for eksempel i heftige diskusjoner.

Dobbel kommunikasjon: Når en person sender to motstridende budskap samtidig, for eksempel når noen sier ”velkommen” og står med armene i kors.

I nye teknologier som sms og MSN Messenger brukes det en skriftlig kommunikasjon som i form er ganske lik muntlig kommunikasjon.
Avhengighet til mobiltelefonen kan vise hvor viktig kommunikasjon er for oss.

Kilder: Lærer's Forelesning.