Joakim's Blogg

Joakim's Skole Blogg! Her kommer det oppgaver vi får i medier og kommunikasjon

29 september 2006

Mediehistorien

De store forandringene i TV og radio

På 80-tallet skjedde det noen virkelig store forandringer blant mediene i Norge.
Da fikk NRK for første gang konkuranse, For før den tiden var det bare NRK som hadde lov til å sende radio og TV.
En av grunnene til forandringene var at politikerne da ville at de selv, politikerne ikke skulle bestemme så mye som før.
”Da man i utlandet begynte å sende fjernsyn via satellitt og kabel eller parabol…ble mulighetene for kontroll sterkt redusert.”

RADIO:
I 1999:
-Fem radiokanaler fra NRK, pluss Sami Radio og 17 distriktskanaler (blant annet NRK Nordnytt).
-P4: Privateid og reklamefinansiert.
-297 nærradioer.-utenlandske radiostasjoner som kan høres fra parabol og internett.

FJERNSYN:
1999:
-To NRK kanaler (nrk 1 riksdekkende, NRK2 ikke helt riksdekkende)
-Reklamefinansierte:
-TV2 (riksdekkende kanal - kommersiell, reklamefinnansiert kanal.
-TVNorge, som delvis sender via satellitt. (ikke helt riksdekkende via jordbundet nett) De har delvis sateltt og kabel.
-TV3 (satelitt og kabel) er en kommersiell kanal, registrert i Storbritania.
-29 lokalTV stasjoner. Om lag halvparten sendes i samarbeid med TVNorge.
-Diverse satelittkanaler. Delvis med norskspråklig teksting og kommentarer.
-NRK og TV2 kommer til å sende digitale, bakkesendte signaler. Dette vil gi mye bedre billedkvalitet. Parabolsendinger er digitale.
-Fjernsynsstasjoner presenterer en del av sendingene sine på internett.
-Noen leverer fjernsynssendinger til mobiltelefoner som har høyhastighets internett, 3g.Om noen år vil det bli direkte sendinger til mobiltelefoner med bedre kvalitet.

Aviser:
For avisene har utviklingen vært noe annerledes.
-Fra 1960 har det offentlige (politikerne) gitt pressestøtte til avisene, for å sikre at det er mange, forskjellige aviser i landet (Vi har en såkalt differensiert pressestruktur).-Kanskje det er derfor nordmenn er verdens mest avislesende folk.
Forskjellige Avistyper:

Riksaviser:
Riksaviser er aviser som har hele landet som nedslagsfelt.
Det er to riksdekkende løsaviser som er Dagbladet og VG
de øvrige riksavisene - som kan kalles riksdekkende meningsbærende aviser er i hovedsak basert mest på abbonementsalg, her er noen aviser:
Nationen, Vårt land, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Klassekampen og noen mindre riksdekkende aviser, som for eksempel Dag og tid.
RegionAviser:
De viktigste av regionsavisene er:
Dagbladet, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenpost, Bergens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisa.

Lokalaviser:
Det er jo et stort antall lokalaviser her i Norge, men de har svært varrierende geografisk utbredelse:
Noen kan dekke et helt fylke mens andre dekker en kommune.
Lokalavisens funksjon i sammfunnet vil også til en viss grad være annerledes enn den riksavisa har.
Det er viktigere for en lokal avia å stimulere det lokale kultur livet enn å kritisere det.

Abbonementsavis:
en abbonementsavis er en avis som betales på forskudd.
Du betaler for en periode du vil abbonere for den avisa og da får du tilsendt en avisa daglig i den perioden!
Abbonomentsavisene trykkes gjerne i et stort format og egner seg derfor dårlig til bussen.

Løssalgsavis:
En Løssalgavis er en avis man kjøper der og da som i butikken, kiosken eller et annet sted.
De som blir solgt mest av av løssalgsavisene er nok Dagbladet og VG!
Dabladet og VG har nemlig sine egne særtrekk, trass at de ser ganske så like ut.
VG satser nok hakket mer på sportsstoff, mens Dagbladet har nok grundigere dekkning av kultur stoff og politiske kommentar stoff!
For min del så liker nok jeg best VG, det gjør jeg pga stoffet som er på sidene som sport og sånt!

Oppslagsspiralen:
Annonseinntektene utgjør i gjennomsnitt ca. halvparten av inntektene for avisene.
Men de avisene som ikke er størst på sine utgivelser kalles som nr 2 aviser.

Pressestøtte:
For de nummer 2 avisene og de minste avisene er det laget en ordning med statlige tilskudd - pressestøtte.
Den ble etablert i 1960 tallet.

Så mediehistorien har forandret seg ganske så mye gjennom årene!