Mediehistorien

De store forandringene i TV og radio

På 80-tallet skjedde det noen virkelig store forandringer blant mediene i Norge.
Da fikk NRK for første gang konkuranse, For før den tiden var det bare NRK som hadde lov til å sende radio og TV.
En av grunnene til forandringene var at politikerne da ville at de selv, politikerne ikke skulle bestemme så mye som før.
”Da man i utlandet begynte å sende fjernsyn via satellitt og kabel eller parabol…ble mulighetene for kontroll sterkt redusert.”

RADIO:
I 1999:
-Fem radiokanaler fra NRK, pluss Sami Radio og 17 distriktskanaler (blant annet NRK Nordnytt).
-P4: Privateid og reklamefinansiert.
-297 nærradioer.-utenlandske radiostasjoner som kan høres fra parabol og internett.

FJERNSYN:
1999:
-To NRK kanaler (nrk 1 riksdekkende, NRK2 ikke helt riksdekkende)
-Reklamefinansierte:
-TV2 (riksdekkende kanal - kommersiell, reklamefinnansiert kanal.
-TVNorge, som delvis sender via satellitt. (ikke helt riksdekkende via jordbundet nett) De har delvis sateltt og kabel.
-TV3 (satelitt og kabel) er en kommersiell kanal, registrert i Storbritania.
-29 lokalTV stasjoner. Om lag halvparten sendes i samarbeid med TVNorge.
-Diverse satelittkanaler. Delvis med norskspråklig teksting og kommentarer.
-NRK og TV2 kommer til å sende digitale, bakkesendte signaler. Dette vil gi mye bedre billedkvalitet. Parabolsendinger er digitale.
-Fjernsynsstasjoner presenterer en del av sendingene sine på internett.
-Noen leverer fjernsynssendinger til mobiltelefoner som har høyhastighets internett, 3g.Om noen år vil det bli direkte sendinger til mobiltelefoner med bedre kvalitet.

Aviser:
For avisene har utviklingen vært noe annerledes.
-Fra 1960 har det offentlige (politikerne) gitt pressestøtte til avisene, for å sikre at det er mange, forskjellige aviser i landet (Vi har en såkalt differensiert pressestruktur).-Kanskje det er derfor nordmenn er verdens mest avislesende folk.
Forskjellige Avistyper:

Riksaviser:
Riksaviser er aviser som har hele landet som nedslagsfelt.
Det er to riksdekkende løsaviser som er Dagbladet og VG
de øvrige riksavisene - som kan kalles riksdekkende meningsbærende aviser er i hovedsak basert mest på abbonementsalg, her er noen aviser:
Nationen, Vårt land, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Klassekampen og noen mindre riksdekkende aviser, som for eksempel Dag og tid.
RegionAviser:
De viktigste av regionsavisene er:
Dagbladet, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenpost, Bergens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisa.

Lokalaviser:
Det er jo et stort antall lokalaviser her i Norge, men de har svært varrierende geografisk utbredelse:
Noen kan dekke et helt fylke mens andre dekker en kommune.
Lokalavisens funksjon i sammfunnet vil også til en viss grad være annerledes enn den riksavisa har.
Det er viktigere for en lokal avia å stimulere det lokale kultur livet enn å kritisere det.

Abbonementsavis:
en abbonementsavis er en avis som betales på forskudd.
Du betaler for en periode du vil abbonere for den avisa og da får du tilsendt en avisa daglig i den perioden!
Abbonomentsavisene trykkes gjerne i et stort format og egner seg derfor dårlig til bussen.

Løssalgsavis:
En Løssalgavis er en avis man kjøper der og da som i butikken, kiosken eller et annet sted.
De som blir solgt mest av av løssalgsavisene er nok Dagbladet og VG!
Dabladet og VG har nemlig sine egne særtrekk, trass at de ser ganske så like ut.
VG satser nok hakket mer på sportsstoff, mens Dagbladet har nok grundigere dekkning av kultur stoff og politiske kommentar stoff!
For min del så liker nok jeg best VG, det gjør jeg pga stoffet som er på sidene som sport og sånt!

Oppslagsspiralen:
Annonseinntektene utgjør i gjennomsnitt ca. halvparten av inntektene for avisene.
Men de avisene som ikke er størst på sine utgivelser kalles som nr 2 aviser.

Pressestøtte:
For de nummer 2 avisene og de minste avisene er det laget en ordning med statlige tilskudd - pressestøtte.
Den ble etablert i 1960 tallet.

Så mediehistorien har forandret seg ganske så mye gjennom årene!

Logg

Nå er vell siden sånn passe ferdig!
Det jeg egentlig hadde tenkt å ha på siden helt i førsten var en gråaktig layout med en blågrå bakgrunn, men det ble det ikke helt.
Det er jo noe i det samme duren, bare at den er litt annerledes og mye bedre farger!

Øverst har jeg en headder som viser at det er min medier og kommunikasjons side!
Og helt til høyre har jeg en logo som som viser min medier og kommunikasjons logo.
Menyen min syns jeg er ganske ryddig og oversiktlig, linker har også god oversikt.
Jeg syns at jeg har satt opp sida ganske ryddig og fint!

Jeg har også fått lagt inn noen bilder, oppgaver og litt sånt!

Visit: www.mkvadso.com/joakim

Kommunikasjons modeller

KommunikasjonLæreplanen:
Eleven skal kunne:
Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller


Forskjellige typer kommunikasjon:

1. Personlig kommunikasjon:
For eksempel ansikt til ansikt-samtale mellom to personer.
Man trenger egentlig ikke å være ansikt til ansikt, man kan også snakke med en annen gjennom telefon og chatting!


2. Gruppekommunikasjon:
Godt sosialt fellesskap i en klasse gir god kommunikasjon og god læring.
I en gruppe vil vi ofte påta oss forskjellige roller, som
-den initiativrike pådriveren,
-den artige klovnen,
-skeptikeren som stiller vanskelige spørsmål,
-oppmuntreren, som er støttende for andre,
-Lederen, som tar styring, har oversikt, ofte den samme som pådriveren.

Vi har også noen andre små grupper:

Primærgruppen:

Grunnleggende enhet som familie og venner.

Sekundærgruppen:

Gruppe som er oppstått ut fra ulike kortsiktige eller langsiktige behov (klassen og samarbeidsgrupper innenfor den er eksempler på sekundærgrupper.)

Referansegruppen:

Gruppe som vi på en eller annen måte forholder oss til (hiphoppere, naturvernere, <> o.s.v.

3. Massekommunikasjon:
Definisjon: Massekommunikasjon foregår når organisasjoner og teknologi sprer budskap slik at mange tar imot budskapet på omtrent samme tid.
(men det finnes mange andre definisjoner)

Den ”primitive” massekommunikasjons-modellen (som kunne bety at mottakerne er ”dumme” og ukritisk tar imot budskapet):

Sender----> budskap----> mottakere
via et
medium

Maletzkes modell:
Massekommunikasjonen er mer kompleks, og innebærer blant annet at sender kan bli påvirket av blant andre mennesker rundt seg og at mottakeren opplever budskapet veldig forskjellig, avhengig av påvirkning fra andre mennesker (se modell side 40).


Tostegshypotesen:
Publikum får informasjon fra mediene og fra hverandre.
Opinionsledere (for eksempel den ”kule” i ungdomsgruppa) har særlig innflytelse på hva du skal mene. (modell side 44)

Noen mener at mediene (for eksempel aviser, radio, tv) har en dagsordenfunksjon; d.v.s. at de bestemmer hva politikere og folk skal mene noe om.


Mye av massekommunikasjonen er en enveiskommunikasjon. D.v.s. at det er få muligheter for mottakeren til å gi tilbakemelding til senderen.
Men internett (og mobiltlf., SMS) har forandret dette.


Forskjellige mennesker kan reagere svært forskjellig på samme film, som ”Natural born killers”.
Avhengig av påvirkning fra familie, kamerater, kunnskap og mange andre forhold.
Det er avhengig av ”Bagasjen” du har med deg.
(Se modell side 43)

(Les side 42 til midt på side 43, om filmen ”Natural born killers”)

Eksempler på forskjeller i kommunikasjon:
-I forhold til generasjon:
Forskjellig alder gir forskjellige erfaringer og forskjellige ord og språkbruk.
-Forskjellig kultur:
Når for eksempel en nordmann står en meter fra en annen, kan det oppfattes som avvisning fra en fra et annet land.

Kroppsspråket:
-Det ukontrollerte; Når vi for eksempel rødmer,
-Det ubevisste; for eksempel måten vi holder hendene når vi snakker,
-Det bevisste; Når vi vil bruke kroppen til å understerke det vi sier.
-Det vi har påført oss selv; For eksempel piercing, tatoveringer, styrketrening.

Ved å bruke blikket har vi en av de viktigste måtene å kommunisere på.
Mange problemer oppstår når noen ikke blir sett.

Norskboka ”Klar melding”, side 17 til 24:
Kommunikasjon foregår hele tida, så lenge vi er sosiale.

Verbal kommunikasjon:
Brukes ved hjelp av ord.
Ikke-verbal kommunikasjon: Bilder, tegn, lyd, kroppsspråk.

Ofte foregår det en kombinasjon av verbal og ikke-verbal kommunikasjon, for eksempel i heftige diskusjoner.

Dobbel kommunikasjon: Når en person sender to motstridende budskap samtidig, for eksempel når noen sier ”velkommen” og står med armene i kors.

I nye teknologier som sms og MSN Messenger brukes det en skriftlig kommunikasjon som i form er ganske lik muntlig kommunikasjon.
Avhengighet til mobiltelefonen kan vise hvor viktig kommunikasjon er for oss.

Kilder: Lærer's Forelesning.

Min side!

Dette er mitt første utkast !

Analyse av mkvadso.com

Første intrykk
Første inntrykket mitt av siden er at den ser veldig ryddig ut med god plass.
Og jeg ser med en gang at det er en medier og kommunikasjons side !


Fargekontraster
Jeg liker veldig godt fargene som er på siden.
Jeg syns bakgrunnen er en kald farge mens det oransje på bildet gir en litt varmere farge!Fargekontrasten som er på siden er en kald-varm kontrast.


Ryddighet
Jeg synes at siden er veldig ryddig.
Veldig god oversikt på siden og lett å finne fram!
Menyen er veldig rett og ryddig som også linkene er.
Det som er gjort for at vi skal kunne forstå at det er en medier og kommunikasjons side er at det er skrevet klart og tydelig helt øverst på siden.


Oppsumering
Jeg synes at fargene fungerer veldig bra sammen!
Bakrunnen og meny teksten passer veldig bra sammen, det gjør også teksten helt øverst også!Jeg synes at layouten ble veldig bra og fin!


Visit: http://www.mkvadso.com