Undervisning av Film

jeg syns at undervisingen skal være på tavla og forelesning av lærer
og vi kan se på en film.

Jeg syns vi kan lære om:
- Om film generelt
- Film teknikker
- Animasjons film

Jeg ønsker å lære om animasjons film!

De viktigste kunsstilartene fra 1800 og 1900 tallet

Industriell revolusjon:
Den industrielle revolusjon på 1800 tallet førte til store forandringer innen kunsten.
Trykkere uten kunstnerlig bakgrunn brukte maskiner og trykkerier og overtok mye for håndarbeid og kunstnere.
(kilde: Forelesning)

Stilarter:
Historisme og victoriansk stil:
”Historisme” betyr at de brukte mye fra tidligere tider, fra historien.
”Viktoriansk” fordi viktoriansk var dronning i England på den tiden (Fra 1837)
Kjennetegnes med mye dekorasjoner og mønster som kunne lages med trykkeriteknologien.
Dekorasjoner av trykksakene var overdreven med sølv eller gullrelieff.
(Lærers forelesning)
Og ved hjelp av blysats ble det laget bilder som bestod av buer, monument og templer.
Denne epoken var veldig lønnsom for skriftstøperiene, og for alle som drev med trykking eller tilrettelegging.
Den Victorianske stilen har vært forhatt og latterligjort og ingen likte den, men nå er den tilbake på våre dataer.
(Inntrykk uttrykk side 186-187)

Art nouveau og Jugendstil:
1880 til 1914
Det viktigste med ”Art Nouveau” Betyr ”Den nye stilen” var ønske om skjønnhet og individualitet.
Den blir regnet som den første internasjonale designstilen.
Det var en opprør mot den victorianske stilen, som de mente var fastlåst i fortiden.
Stilen ble en populær mote.
Franske plakatkunstnere laget fargerike plakater.
De meste berømte plakatene ble laget av Toulouse Lautrec.
(Lærers Forelesning)
Og i en kort periode så ble Art Nouveau en av dem mest fantasifulle stilarter i designhistorien.
Og da en brann rammet Ålesund så ble byen preget av Jugendby det neste året da de var ferdig med å bygge.
(Inntrykk Uttrykk side 188)

I Tyskland ble denne stilperioden kalt ”Jugendstilen” som var mer presis og hardkantet.

Futurismen:
Kunstnere innen futurismen laget blant annet bøker av metall for å vise beundring for bil, fly og for å ta avstand for det gamle.
De dyrket fart, vold og krig. Mange innen futurismen ble tilhengere av Mussolinies Fascistiske ideologi.
(Lærers Forelesning)
Futurismen var faktisk en av de første estetiske beveglesene som gjorde et radikalt brudd med tradisjonelle former.
Bildene som ble tatt i futurismen hadde et slående og voldsomt uttrykk.

Dada:
Grunnlagt i Zürich i Sveits i 1915.
En anarkistisk og sosialkritisk bevegelse.
En estetisk protest mot det meningsløse i den 1.verdenskrig.
De ville frigjøre seg fra regler og lage ting som ikke hadde noen hensikt.
(Lærers forelesning)
Dada er en litteratur – og designbevegelse.
De fikk ikke så mange tillhengere blant de norske kunstnere.
Dadaistene prøvde og provosere med sine nye uttrykk.
(Inntrykk Uttrykk side 191-192)

Ekspresjonismen:
Ca 1910 til 1925
Kan bety ”sterkt uttrykk”
Kunstnere søkte det personlige og følelsesladede uttrykket med sterke farger og deformerte figurer.
Var ikke så populære, men har påvirket senere kunstnere.
(Lærers Forelesning)
Det de var opptatt av var folkekunst og de ønsket et primitivt og direkte uttrykk i sine malerier, skulpturer og tresnitt.
Denne ekspresjonisme bevegelsen var et forsøk på å dempe opp mot den stadige tendensen til ensrettethet i det moderne samfunnet.
(Inntrykk utrykk side 194)

Art deco:
Blant de mest populære på hele 1900 tallet.
Stilen er mer sånn geometrisk og mindre dekorativ enn art nouveau.
Mange andre stilretninger var svært samfunnskritiske. Men i Art Deco var målet å gjøre forbrukersammfunnet vakrere.
De brukte ofte lange skygger og tredimensjonale effekter.
(Lærers forelesning)
Noen av de mest brukte mønstrene i art deco var bygget på grunnformer og planteornamentikk.
Og Art Deco er knyttet til en del andre viktige begivenheter som;
- Elektrisiteten
- Strømlinjeformer industriprodukter ble framstilt i stor skala
- Jazzen slo gjennom
Art Deco nådde slutten rundt 1925.
(inntrykk utrykk 195-196)

Funksjonalismen:
Oppstod mellom 1. og 2. verdenskrig.
Funksjonen skulle bestemme det estetiske.
Unødvendig pynt ble tatt bort.
(Lærers forelesning)
En mann ved navn Le Corbusier innførte funksjonalismen i både fabrikkanlegg, villaer, småbygg, store leiegårder og blokker.
(inntrykk uttrykk side 197)



Pop og psychedelia:
60-70 tallet
Andy Warhol (1930-87) og andre fikk inspirasjon fra kommersielle annonser.
Kombinerte reklame og kunst.
Var et opprør mot tradisjonell kunst.
(lærers forelesning)
Popart fant ikke sin inspirasjon fra samtideige eller tidligere stilarter, men fra kommersielle annonser og komiske tegneserier.
Utgangspunktet for Popart var en motbevegelse mot gjeldende og velorganisert design.
Bevegelsen var viktig og beholdt sin kraft helt til den ble akseptert og alminneliggjort.
(Inntrykk uttrykk 202-203)

Punk:
Utviklet seg London rundt 1975.
Aggressive virkemidler.
Budskapet var å motarbeide god smak og kjempe mot det ”bestående”.
De hadde som mål å irritere.
(lærers forelesning)
Alle plakater, plateomslag og flygeblad skulle irritere den gode smak.
Punken skulle være rotete og kaotisk.
(Inntrykk uttrykk 204)

Fra 1990:
Med datamaskinene har det oppstått helt nye muligheter.
Kjennetegnes med å ikke være særlig funksjonalistisk, men mer bildepreget og dekorativt.
Både amatører og profesjonelle har samme tilgang til teknologien.

Komposisjon

Komposisjon er hvordan man plasserer forskjellige elementer og setter det sammen til et medieprodukt.
Posisjon er et sted og en plassering.
Andre ord som betyr det samme er layout, design og utforming.

Balanse
Psykisk balanse vil si å ha det godt med seg selv.
Nesten alle prøve å få en bra komposisjon, som kunstnere, produsenten i nærradioen prøver det, fotograf og en som kanskje lager en hjemmeside prøver det.

Her er fire varianter av balanse:

Symmetrisk balanse:
To elementer som er nøyaktig like på begge sider av en akse.
Og det er også mye brukt i arkitektur og typografisk design.
Og hvis du står rett opp og strekker hendene og noen ser deg forfra så står du i en symmetrisk balanse.

Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevell i en tilfredstillende balanse.
Og nøyaktig symmetri kan virke litt monotont og klarer nødvendigvis ikke å holde på tilskuerens oppmerksomhet.
Og i bilder og kunst er det ganske sjeldent at bildet er 100% symmetrisk.

Asymmetrisk balanse:
Det er for eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst og rene farger mot svake farger.

Radial balanse:
Radial balanse er ikke så kjent på skolene her i Norge.
Det betyr at linjer eller former som stråler ut fra et sentrum.
og i grafiske arrangementer er radial balanse uvanlig.

helhet:
Helhet er en stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner heleheten i bildet.
og gjentakelse er viktig i en helhetlig komposisjon.
Farger er også et viktig middel når man skal skape en helhetlig komposisjon.
Tekstur eller overflatetekstur er en aller annen egenskap som tydelig påvirker helheten i et bilde.

Kontrast:
Kontrast sier noe om store og viktige ulikheter i uttrykket , mens variasjoner handler om små og nesten ubetydelige forskjeller.
Kontrast spiller en svær viktig rolle i alle former for kunst, filmprodusenter, forfattere, musikere og designere bruker alle former for kontraster i verkene sine.
og det var jo en mann som ble veldig kjent for sine sju fargekontraster, Johannes Itten!

Linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontraster.
og hvis du for eksempel ser på grenene på et tre så er det forskjellige linjekontraster der.
I kunst og design er også utvalget av linjekontraster stort.

Typografisk kontrast:
Kontrast i størrelse, form, vekt, styrke og farge er noen typografiske kontraster.
Og det er en klassisk regel som sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter som ligner på hverandre.
De gamle typografene hadde også flere regler for hva som passet og ikke passet.

Farge og valørkontrast:
Hvis et bildet er gråaktig så sier vi gjerne at "kontrasten er dårlig".
Og bruker man mer av lys og mørke og Ittens fargekontraser så gis det sterkere kontraster.
Johannes ittens sju fargekontraster er et kjent verk og et medium av disse kontrastene vil øke fargebevissthenten din betraktelig.

Framheving:
da legger man for eksempel vekt på noe som er viktig.
Som å framheve en gjenstand eller en følelese i et bilde.
og i en avisartikkel vil avsnitt og små overskrifter si noe om framheving.

Mønster:
En gjentakelse av et eller flere elementer, for ekspempel et dekor på en kopp eller skyer på himmelen.
Noen står tidlig opp mens andre sent opp og da utvikler man et slags mønster.
Fotografer pleier gjerne å finne et karakteristisk mønster i motivet som de framhever.

Bevegelse:
Grafisk bevegelse:
Når man snakker med hverandre, er også bevegelse og fakter en viktig del av de virkemidlene vi bruker for å kommunisere.
Når man driver med idrett eller danser så er det fysisk bevegelse.
I fotograferte og malte bilder bruker vi også uttrykket bevegelse.
Grafisk bevegelse er hvordan øyet beveger seg fra et punkt til et annet.

Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske å holde på oppmerksomheten til publikumet, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra et punkt til et annet punkt.
Når øyet finner et ekstra interesant bilde så kommer øyet til å vende tilbake noen ganger.

Horisontale og vertikale bevegelser:
bare horisontale (vannrett) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale (loddrette) elementer forsinker dette.
Bilder som inneholder mange horisontale elementer, virker roligere og tildels lite spennende.
og det vil gjerne oppstå en venstre-til-høyre bevegelse.

Rytme:
Rytme kan for eksempel være en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap som kan gi følelesen av ro, men kanskje litt kjedsomhet.
Rytme trenger ikke være musikk som mange sikkert tenker når de hører ordet rytme, det kan være rytme i et bilde,dansing, kunst osv.
Rytme sier noe om måten ting gjentar seg på.
I stilarten art Nouveau finner vi gode eksempler på flytende rytme.

Utsnitt og perspektiv:
1. Det regnes som å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over i et fotografi av et menneske.
For lite hvis det er nesten ingen luft.
Og det er passelig med ca. 1/5 luft.

2. Det bør være mer luft i blikkretningen.

3. Dersom vi skulle dele et bilde i tre deler, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i kryssningspunktene for linjene.

4. Elementene bør plassers slik ast bildet er i balanse.
Men regler kan brytes hvis man er bevist av effekten av det!

Kilder: Forelesning fra lærer og "inntrykk uttrykk".