Kommunikasjons modeller

KommunikasjonLæreplanen:
Eleven skal kunne:
Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller


Forskjellige typer kommunikasjon:

1. Personlig kommunikasjon:
For eksempel ansikt til ansikt-samtale mellom to personer.
Man trenger egentlig ikke å være ansikt til ansikt, man kan også snakke med en annen gjennom telefon og chatting!


2. Gruppekommunikasjon:
Godt sosialt fellesskap i en klasse gir god kommunikasjon og god læring.
I en gruppe vil vi ofte påta oss forskjellige roller, som
-den initiativrike pådriveren,
-den artige klovnen,
-skeptikeren som stiller vanskelige spørsmål,
-oppmuntreren, som er støttende for andre,
-Lederen, som tar styring, har oversikt, ofte den samme som pådriveren.

Vi har også noen andre små grupper:

Primærgruppen:

Grunnleggende enhet som familie og venner.

Sekundærgruppen:

Gruppe som er oppstått ut fra ulike kortsiktige eller langsiktige behov (klassen og samarbeidsgrupper innenfor den er eksempler på sekundærgrupper.)

Referansegruppen:

Gruppe som vi på en eller annen måte forholder oss til (hiphoppere, naturvernere, <> o.s.v.

3. Massekommunikasjon:
Definisjon: Massekommunikasjon foregår når organisasjoner og teknologi sprer budskap slik at mange tar imot budskapet på omtrent samme tid.
(men det finnes mange andre definisjoner)

Den ”primitive” massekommunikasjons-modellen (som kunne bety at mottakerne er ”dumme” og ukritisk tar imot budskapet):

Sender----> budskap----> mottakere
via et
medium

Maletzkes modell:
Massekommunikasjonen er mer kompleks, og innebærer blant annet at sender kan bli påvirket av blant andre mennesker rundt seg og at mottakeren opplever budskapet veldig forskjellig, avhengig av påvirkning fra andre mennesker (se modell side 40).


Tostegshypotesen:
Publikum får informasjon fra mediene og fra hverandre.
Opinionsledere (for eksempel den ”kule” i ungdomsgruppa) har særlig innflytelse på hva du skal mene. (modell side 44)

Noen mener at mediene (for eksempel aviser, radio, tv) har en dagsordenfunksjon; d.v.s. at de bestemmer hva politikere og folk skal mene noe om.


Mye av massekommunikasjonen er en enveiskommunikasjon. D.v.s. at det er få muligheter for mottakeren til å gi tilbakemelding til senderen.
Men internett (og mobiltlf., SMS) har forandret dette.


Forskjellige mennesker kan reagere svært forskjellig på samme film, som ”Natural born killers”.
Avhengig av påvirkning fra familie, kamerater, kunnskap og mange andre forhold.
Det er avhengig av ”Bagasjen” du har med deg.
(Se modell side 43)

(Les side 42 til midt på side 43, om filmen ”Natural born killers”)

Eksempler på forskjeller i kommunikasjon:
-I forhold til generasjon:
Forskjellig alder gir forskjellige erfaringer og forskjellige ord og språkbruk.
-Forskjellig kultur:
Når for eksempel en nordmann står en meter fra en annen, kan det oppfattes som avvisning fra en fra et annet land.

Kroppsspråket:
-Det ukontrollerte; Når vi for eksempel rødmer,
-Det ubevisste; for eksempel måten vi holder hendene når vi snakker,
-Det bevisste; Når vi vil bruke kroppen til å understerke det vi sier.
-Det vi har påført oss selv; For eksempel piercing, tatoveringer, styrketrening.

Ved å bruke blikket har vi en av de viktigste måtene å kommunisere på.
Mange problemer oppstår når noen ikke blir sett.

Norskboka ”Klar melding”, side 17 til 24:
Kommunikasjon foregår hele tida, så lenge vi er sosiale.

Verbal kommunikasjon:
Brukes ved hjelp av ord.
Ikke-verbal kommunikasjon: Bilder, tegn, lyd, kroppsspråk.

Ofte foregår det en kombinasjon av verbal og ikke-verbal kommunikasjon, for eksempel i heftige diskusjoner.

Dobbel kommunikasjon: Når en person sender to motstridende budskap samtidig, for eksempel når noen sier ”velkommen” og står med armene i kors.

I nye teknologier som sms og MSN Messenger brukes det en skriftlig kommunikasjon som i form er ganske lik muntlig kommunikasjon.
Avhengighet til mobiltelefonen kan vise hvor viktig kommunikasjon er for oss.

Kilder: Lærer's Forelesning.